Bærekraftige bemanningsløsninger i krevende tider – Djevelen ligger i detaljene

Vi står ved et veiskille. Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene øker, samtidig som tilgangen blir stadig mer krevende. En aldrende befolkning og færre i arbeidsfør alder betyr at flere oppgaver må løses av færre. Mange klarer heller ikke å stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet. For store deler av landet er dette ikke lenger et fremtidsscenario – det er hverdagen.

Spørsmålet er: Hvordan sikrer vi kontinuitet og kvalitet i velferdstjenestene – når behovene øker, ressursene blir knappere, og det fortsatt forventes at tilbudet holder høy kvalitet og leveres når brukeren har behov for det? Døgnet rundt. Hele året.

For ledere med ansvar for døgndriftede tjenester, er dette en utfordring som merkes hver eneste dag. Vi må erkjenne at de fleste tjenester i denne sektoren utføres av mennesker, for mennesker. Tid til relasjoner, rett kompetanse på vakt og tilstrekkelig bemanning – hele døgnet, hele året – vil fortsatt være helt avgjørende.

Når vi sier at djevelen ligger i detaljene, handler det om å sikre at arbeidstiden til faste ansatte fordeles – gjennom døgnet, uka og året – på en måte som faktisk dekker tjenestebehovet. Vi kan ikke la enkeltstående prinsipper om arbeidstid gå på bekostning av helheten: de totale arbeidsvilkårene på vakt må ivaretas – for alle, enten de er faste ansatte eller vikarer. Hvis vi ikke evner å finne løsninger som er mer bærekraftige, vil belastningen på de som er på jobb øke. Merarbeid og overtid vil bli mer utbredt – og behovet for innleie vil fortsette å vokse.

Omstillingen har begynt. Det er investert betydelige ressurser i å gå fra deltidsbemanning og tilkallingsvikarer til faste ansatte i store og hele stillinger. Forventningen har vært at dette også skulle redusere antall personer involvert i den faktiske utførelsen av tjenesten, samt innleie, merarbeid og overtid.

Framlents analyser fra kommuner, ideelle organisasjoner og helseforetak viser imidlertid at en har lykkes i begrenset grad. Ja, vi har fått flere ansatte i kontinuitetsbærende stillinger – men vi drifter fortsatt med tilnærmet like mange hoder i faktisk drift.

Hvorfor? Det er antall helgetimer per ansatt som avgjør hvor mange ansatte som trengs for å dekke bemanningsbehovet. Når stillingsstørrelser har økt mer enn helgetimer, må ledige helgevakter i bemanningsplanen dekkes opp av vikarer. Resultatet er at arbeidstiden til faste ansatte kommer i ubalanse med tjenestebehovet.

Vi må tenke nytt. Ikke bare om hvem som gjør hva, men når og hvordan arbeidstiden organiseres. Bemanningsløsningene må bygge på en gjennomtenkt forståelse av tjenestebehovet. Vi må sikre at rett kompetanse er til stede når oppgavetrykket er størst.

Å rigge bærekraftige bemanningsløsninger er avgjørende for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjenester – tjenester med trygghet, tillit, tid og kontinuitet. Det krever at vi ser de komplekse sammenhengene, tør å ta utradisjonelle grep og utfordre etablerte arbeidstidskulturer.

Skal vi lykkes, trenger vi parter som finner løsninger der den helhetlige organiseringen fremmer gode arbeidsvilkår – faktisk på vakt. Der avtaleverket gir handlingsrom til å fremme bærekraftige bemanningsløsninger på den enkelte arbeidsplass.